Lewy Legeme Demens

LEWY LEGEME DEMENS

og

PARKINSON SYKDOM MED DEMENS

Informasjon til pårørende

Kløveråsen utrednings- og kompetansesenter, BOdø

Tlf 75 55 16 10

www.kloverasen.no

Hva er Lewy legeme demens?

Lewy legeme demens, Parkinsons sykdom med demens og Alzheimer sykdom har mange likhetstrekk. Sykdomsbilde hos pasienter med Lewy legeme demens er variert og ofte dramatisk, med både motoriske, mentale og psykiatriske symptomer. Lewy legeme demens utgjør ca. 10-20 % av alle demenstilfellene, d.v.s. mellom 6000 og 15000 nordmenn lider av sykdommen. Vanligvis starter tilstanden etter fylte 70 år.

Hva er Parkinson sykdom med demens?

Parkinson sykdom med demens ligner på Lewy legeme demens. Hovedforskjellen er at alle pasientene har hatt parkinsonistiske symptomer i mer enn ett år før de utviklet demens symptomer. Informasjon i denne brosjyren kan stort sett brukes om begge tilstandene.

Vanlige symptomer

De fire kjernesymptomene ved Lewy legeme demens:

• Demens: Generell mental svikt, glemsomhet, desorientering samt sviktende dømmekraft. Glemsomhet er ikke alltid til stede tidlig i forløpet. Pasientene har sviktende oppmerksomhet. Det sees tidlig svikt i evnen til å planlegge, koordinere, regulere, iverksette og gjennomføre sammensatte hendlinger. De har også problemer med å orientere seg i kjente og ukjente omgivelser. De kan ha vansker med å gjenkjenne samme gjenstand fra forskjellige vinkler, problemer med å skille høyre fra venstre m.m.
• Varierende bevissthet: Pasienten blir plutselig fjern, desorientert og døsig slik at evnen til kommunikasjon påvirkes. Plutselig kan de våkne til og blir tilgjengelige for kommunikasjon. Slike fjernhets-perioder kan vare i kort tid eller i flere timer.
• Synshallusinasjoner: Opptrer hos 70-80 % av pasientene. Synshallusinasjonene er som regel kortvarige. Noen av pasientene har også hørselshallusinasjoner.
• Parkinsonisme: (muskelstivhet, skjelvinger og hemmede muskelbevegelser) opptrer hos 75 % av pasientene med Lewy legeme demens.

Andre symptomer som støtter diagnosen er:

• Falltendens: Ustødig gange og dårlig balanse.
• Vrangforestillinger: Særlig forfølgelsestanker og opplevelsen av at det er noen tilstede i rommet, forekommer hos 50-60 %.
• Depresjon: Forekommer hos nesten halvparten av pasientene, og kan hos enkelte være alvorlig.
• Angst: Opptrer hos opptil 40 % av pasientene.
• Forstyrret søvnmønster: Det mest typiske er økt søvn på dagtid og ofte skremmende drømmer og kraftige bevegelser under nattesøvn (kalles REM søvn forstyrrelse). Pasientene kan være desorientert en tid etter oppvåkning.
• Forstyrrelse i det autonome nervesystemet: Dårlig regulering av puls og blodtrykk, svelgvansker, forstoppelse m.m..

Diagnose

Diagnostikk er basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse. Røntgenbilder av hjernen kan bare brukes til å utelukke andre diagnoser. Dat-scan kan støtte diagnostiseringen.

Miløbehandling

Den viktigste del av behandlingen er at pasienten med Lewy Legeme demens/ Parkinson sykdom med demens ikke utsettes for flere syns- og hørselsstimuli enn vedkommende kan forholde seg til. Pasienten må ha tett oppfølging slik at vedkommende ikke skader seg p.g.a. redusert bevissthet og falltendens. Pasienter med Lewy legeme demens/Parkinson sykdom med demens har "subbende ganglag". Det er viktig at gulvtepper og matter fjernes for å forhindre fall.

All kommunikasjon starter med at man sier pasientens navn. På den måten kan pasienten lettere rette oppmerksomheten mot det som sies. Man bør snakke med korte setninger og i korte perioder.

Diskusjoner med pasienten f.eks. vedrørende hallusinasjoner og vrangforestillinger bør unngås. For noen pasienter kan det virke beroligende å få informasjon om at hallusinasjonene og vrangforestillingene er forårsaket av hjernesykdommen. Triks som å lyse på synshallusinasjonene eller snu seg bort et øyeblikk, kan få synshallusinasjonene til å forsvinne.

Pasienten må få hjelp til å regulere søvnen. Vedkommende bør hvile både formiddag og ettermiddag. Noen pasientene må ha hjelp med å komme seg i liggende stilling i senga. Man bør ikke gripe inn når pasienten drømmer p.g.a. faren for å bli skadet.

Pasienten bør hjelpes på mest mulig lik måte hver gang f.eks. ved personlig hygiene, måltider og kommunikasjon. På den måten kan vedkommende oppleve forutsigbarhet og dermed størst mulig grad av trygghet.

Medikamentell behandling:

Det finnes medikamenter som kan bedre pasientens hallusinasjoner og oppmerksomhet.

Acetylcholinesterasehemmere har i flere studier vist positiv effekt på kognitiv fungering  (oppmerksomhet, hukommelse m.m.) og hallusinasjoner. Exelon (Rivastigmin) har best dokumentasjon p.d.d.

Medikamentell behandling av parkinsonisme og psykiske symptomer kan forsøkes. En skal være oppmerksom på at bivirkninger kan opptre. Mange pasienter med Lewy legeme demens kan få alvorlige overømfintlighetsreaksjoner på enkelte medikamenter, spesielt antipsykotisk medisin. P.d..d. har Seroquel (Quetiapin) og Leponex (Klozapin) best dokumentasjon av antipsykotisk medikasjon. Medisin mot parkinsonisme kan forverre hallusinasjonene. Av anti -parkinsonmedisin gir Sinemet(Cabidopa) og Madopar (Levodopa) minst bivirkninger.

Ved søvn-vansker kan Circadin(Melantonin) forsøkes.

Sykdomsforløp og prognose

Pasientene med Lewy legeme demens og pasienter med Parkinson sykdom med demens har progresjon av mental svikt på samme måte som pasienter med Alzheimers sykdom. De opplever også forverring av de parkinsonistiske symptomene. Behovet for innleggelse i sykehjem ser imidlertid ut til å være større enn ved andre former av demens.

Litteratur

Henviser til litteraturliste på Kløveråsens hjemmeside.

Under finner du linker som er brukt som bakgrunnsinformasjon til denne brosjyren:

Demens med Lewy-legemer(Tidskrift for den norske legeforeningen)

Dementia with Lewy Bodies (Clinic Review)

Dementia with Lewy Bodies (eMedicine Neurology)

Nevropsyk. og kognitive symptomer ved Parkinson sykdom

Demens og Parkinson sykdom (Tidsskrift for Den norske legeforening)